Mitt Oslo: Uranienborg

Inkognitogata i oktober

Jeg har som tidligere nevnt nettopp flytta til Oslo, og endte ved en tilfeldighet i en leilighet på Frogner. Selv om jeg har rukket å utforske litt tar jeg meg stadig vekk i å bli fryktelig imponert over noen av disse bygningene og samtidig litt forbauset over at de står her. Ikke fordi alle er så unike og slående vakre, men bare fordi de finnes. Jeg blir ikke helt vant til det som møter meg når jeg går ut døra hjemme, men så er det alltid en positiv overraskelse. Etter sju år med den nydelige og sjarmerende trehusbebyggelsen i Trondheim så ser jeg at jeg godt kan like Oslo. Byen har mer sjarme enn jeg opprinnelig trodde.

Jeg er en dagdrømmer. Og jeg er sikker på at alle andre dagdrømmere der ute også kjenner til gleden jeg føler når jeg tar på et par gode sko og en lett høstjakke og vandrer ut i disse gatene, uten mål og mening annet enn å la tankene få fri flyt. Her er det virkelig lett å drømme seg bort. Hvem har bygget dette huset? Hvorfor ser det akkurat sånn ut? Hvem har bodd her siden dette området begynte å utvikle seg for omtrent 150-årene siden? Det finnes utallige spørsmål, hvor hver og en av oss dagdrømmere har våre unike synsvinkler, spørsmål og forestillinger. Grunnen til at jeg stoppet ved akkurat dette bygget er fargene. Høstfargene. Jeg elsker høsten! Elsker elsker elsker høsten.

Det er noe eget ved Uranienborg som både er merkelig og fantastisk, og jeg gleder meg skikkelig til å bli bedre kjent med resten av byen - som stort sett skiller seg markant fra akkurat dette området. Mangfold er gøy. Kanskje det er nettopp mangfoldet som er årsaken til at jeg (til tross for min initielle skepsis) allerede har latt meg besnære av Oslo? Jeg er ikke sikker enda, men jeg ser fram til å kjenne på enda flere av følelsene jeg har omkring denne rare og sammensatte byen.

-Em